(
Lille My ,som hun ser ut til vanlig)
For oss her på Sellebakk er det en gledens dag, lille My har kommet hjem etter 12 dager ute.
Fikk en telefon på jobben fra mine to minste ,de var ganske glade og oppjagede, My hadde
kommet hjem.
De syntes de hadde hørt henne mjaue så de gikk ut på trappa og ropte på henne .
Tro det eller ei , hun gående gjennom hekken til nabo`n.
Jeg bad jentene ta ett bilde av henne og sende det til meg.Bildet viser en spinkel katt og en pels
som ikke lenger er hvit.
Hev meg på telefon til mannen min med beskjed om katten og at han måtte dra til dyrlegen
pronto.
Almenn tilstanden til My er ikke bra, hun er dehydrert, har en kjempe infeksjon i kroppen og
forstoppelse fra blindtarmen og ut.
Vetrinæren mener hun må ha vært innesperret på ett trangt sted.
Var å besøkte lille My etter jobb ,kommer aldrig til å glemme synet av den avmagrede pusen
som sitter inne i hjørnet av buret. Øynene som er matte og som på en måte lyser opp og blir
klarere når jeg kaller henne " mammas lille pus".
Nå kunne jeg virkelig ønske at pusen min kunne snakke og gitt meg svar på om:
Hvor hun har vært og om noen har vært slemme og gjort dette mot henne?
Har hun vært i nærheten og hørt at vi har puset på henne?
Om hun vet at vi er veldig glad i henne og at vi har savnet henne veldig?
I natt hviler hun ut på dyrehospital her i byen, der hun får intravenøst med næring
og antibiotika. De skal vaske og stelle henne og hvis alt går etter planen får vi henne hjem i
morgen.