NYTTÅRSAFTEN

                          
Da er dagen kommet for å gjøre opp det gamle og si velkommen til det nye.
 Nytt år ,nye muligheter!!
 Nå sitter vi å venter på at "Biff Wellington`n" skal bli ferdig  og jeg nesten sikler ved   tanken.
 Tradisjonen her i huset er kalkun på nyttårsaften,men i år satt jeg  ned  foten
 og serverer indrefilet ,orket liksom ikke den store fuglen. Men....barnas protester  og
  "lei seg miner"endte jeg opp med en kalkun på 7.6 kilo som jeg da skal servere i morgen.
                
Ønsker Dere alle der ute ett riktig så GODT NYTT ÅR med håp om mange flotte og spennende opplevelser.


                              Klem Hege


                           

EN UKE IGJEN

 

Bare en liten uke igjen til vi skal tenne det første adventslyset - og det kribler masse 

etter å komme i gang med pyntingen.

I skrivende stund fyller julemusikk stuen og vi baker  kakemenn.

Julebrus  og litt godteri hører også med.

Koselig...........

EN GLEDENS DAG

                    

                                             ( Lille My ,som hun ser ut til vanlig)


                For oss her på Sellebakk er det en gledens dag, lille My har kommet hjem etter 12 dager ute.
                Fikk en telefon på jobben fra mine to minste  ,de var ganske glade og oppjagede, My hadde
                kommet hjem.
                De syntes de hadde hørt henne mjaue så de gikk ut på trappa og ropte på henne .
                Tro det eller ei , hun gående gjennom hekken til nabo`n.
               
                Jeg bad jentene ta ett bilde av henne og sende det til meg.Bildet viser  en spinkel katt og en pels
                som ikke lenger er hvit.
               
                Hev meg på telefon til mannen min med beskjed om katten og at han måtte dra til dyrlegen
                pronto.
             
                Almenn tilstanden til My er ikke bra, hun er dehydrert, har en kjempe infeksjon i kroppen og
                forstoppelse fra blindtarmen og ut.
                Vetrinæren mener hun må ha vært innesperret på ett trangt sted.
             
                Var å besøkte lille My  etter jobb ,kommer aldrig til å glemme synet av den avmagrede pusen 
               som sitter inne i hjørnet av buret. Øynene som er matte og som på en måte lyser opp og blir          
                klarere  når jeg kaller henne "  mammas lille pus".
                Nå kunne jeg virkelig ønske at pusen min kunne snakke og gitt meg svar på om:
              
                Hvor hun har vært og om noen har vært slemme og gjort dette mot henne?
                Har hun vært i nærheten og hørt at vi har puset på henne?
                Om hun vet at vi er veldig glad i henne og at vi har savnet henne veldig?
           
                I natt hviler hun ut på  dyrehospital her i byen, der hun får intravenøst med næring
                og antibiotika. De skal vaske og stelle henne og hvis alt går etter planen får vi henne hjem i
                morgen.           
              
               

               

LILLE MY

 

 

My forsvant fra Alv Erlingsensgate på Selebakk, torsdag 22.september. My er en hunnkatt ,hvit med en liten svart flekk på ryggen.

Har du noen informasjon eller vet hvor hun er, vær så snill å kontakt meg på hegemor68@hotmail.no


Det er veldig viktig å ikke ta henne inn eller gi henne mat for da kommer hun ikke hjem igjen. Lille My er savnet av alle her hjemme , så hvis du har tatt henne inn, vær så snill å gi henne tilbake !
Se gjerne i garasjen eller uthus om hun har kommet seg inn der.

Takk for hjelpen

Stakkars søte kattepus....

I hele går kveld hørte vi sår gråting fra en katt. Kattelyden kom fra ett nabohus, men vi kunne ikke se noen for det var så mørkt og det var ingen hjemme der.

I dag tidlig kunne vi fremdeles høre kattepusen og jentene var over i den gården ganske fort.

Der under en gassgrill satt lille pusen fast . Minstemor fikk pusen løs og hun utnenvnte seg selv til pusehelt .Pusen eller Pinky ,som hun nå heter skalv no voldsomt, sikkert veldig redd. Jentene hentet litt mat til henne og hun virkelig storåt...stakkars.Mett og tilfreds sovnet hun og det har hun stort sett gjort resten av dagen.

Pusen er så liten , omkring 10 uker tenker jeg og hun er bare så søøøt.Hun er en veldig spesiell pus med sine store ører og sin silkeaktige pels.

Naboene har ennå ikke kommt hjem  og jeg vet ikke hva vi skal gjøre.

Synes selv at katten er litt for liten til å klare seg selv ute alene 

Greie er jo den at vi har katt ,men jentene er jo så opptatte av dette lille nurket.
Vanskelig dette her !

JEG KAN!!!!

Torsdag 11.august drar jeg til jobben som lærling på Meny. Det er tidlig,uret viser 05.50......har ikke sovet mye i natt,livredd for å forsove meg. Tankene kverner i hodet mitt og jeg lurer på hva f... jeg driver med. det føles som om kroppen er på vei til jobb og mitt  hode, som er fullstappa med info ligger igjen hjemme.
Klokken 07.00 kommer sensorene fra prøvenemda og min SVENNEPRØVE starter. Klokken 14.30 er alt over og Hegemor har bestått og er nå Butikkslakter. Hmmm...er noe forandret? YES!!!!! Jeg er så STOLT  av meg selv og jeg har fått bevist at jeg Hegemor,42 år,gift og med 4 barn jeg KAN!!!!

Hegemor

FORELSKET......

På onsdag kom herligheten jeg har ventet på. Bestilte meg en symaskskin fra Usa,en maskin du ikke får tak i her.

Siden onsdag har maskinen stått på bordet, jeg har liksom ikke turt å rørt den.
Bruksanvisningen ,som jeg aldrig pleier å lese,har blitt flittig lest. Har tilogmed hatt den med på jobb.

I dag ,starten på vinterferien for meg .Mannet jeg meg opp til å prøve. Å gud,jeg er forelsket....greia med den er at den både syr og broderer.Litt uvant er det og jeg ler av meg selv i blandt,særlig når jeg skal starte maskinen og jeg leter etter pedalen som jeg ikke trenger. Nålen blir tredd av seg selv,tråden blir klippet, bare ved å trykke på noe knapper. Utrolig! Gleder meg virkelig til å utforske denne herligheten.

Spørs om jeg har tid til å lage middag i dag........

MINNER

Bare elsker disse to små hendene som står på hedersplassen i stua.
Hendene tilhører mine to minste jenter og de er så søte.

Jentene var 18 mnd og 5 år når jeg lagde avstøpningen av hendene og de er helt
utrolig naturtro, hver eneste pore,fingeravtrykk og linjer synes.

Mange minner om en svunnen tid ligger i disse små hendene .Tenk at jentene har vært så små.....









Ellers må jeg bare takke Mona Christin
og Line for at de har lagt seg til som følgere.

NYTT ÅR, NYE MULIGHETER

Hege